BLOGG

Det første du møter i et bygg bør ikke være det siste arkitekten tenker på

Det første du møter i et bygg bør ikke være det siste arkitekten tenker påDet første du møter i et bygg bør ikke være det siste arkitekten tenker på

Absolutt alle som besøker bygget ditt må forholde seg til dørene dine. Har du planlagt deretter?

God arkitektur er foreningen av estetikk og funksjon. Like fullt ser vi ofte at valg av inngangsløsninger ikke får nok oppmerksomhet på et tilstrekkelig tidlig stadium. Da ender du fort opp med et kompromiss mellom funksjon, estetikk og ytelse (energi og innemiljø). 

Som ofte ellers her i livet, kan mye løses ved hjelp av god planlegging. Men hva skal du egentlig planlegge for? Her følger noen viktige ting du bør ta hensyn til i ditt neste byggeprosjekt. 

Opplevelsen av bygget ditt avhenger av hvem du er

Hadde du selv likt å bruke bygget ditt hvis du var et barn? Ufør? Eldre? 

Universell utforming innebærer at bygget ditt skal ivareta alle brukere. Dette er noe alle byggeprosjekter er nødt til å ta høyde for før eller siden, men du er tjent med å ivareta det så tidlig som mulig. Det gjelder nemlig ikke bare å imøtekomme de formelle kravene – det handler om hva fasaden kommuniserer til brukerne dine.

En ettermontert rampe kan kanskje ivareta det rent funksjonelle, men for publikum er det mye hyggeligere å forholde seg til en elegant integrert løsning. Det vitner om et inkluderende tankesett fra utbyggers side. FNs «Design Manual for a Barrier Free Environment» kan være et fint sted å begynne.  

Når det gjelder dørautomatikken er det viktig å tenke på hvem som i hovedsak skal bruke inngangsløsningen din. Det legger føringer for funksjonalitet og personsikkerhet. Sistnevnte er regulert i den styrende normen EN16005:2012, og er noe du må legge ekstra vekt på i miljøer med høy persontrafikk. 

 

Oppretthold personflyten

Du dimensjonerer oppholdsrom og tekniske installasjoner med utgangspunkt i personbelastningen, men har du tenkt på at også inngangsløsningen må dimensjoneres deretter? 500 personer fordelt utover rommene kan være uproblematisk, men husk at flesteparten skal inn eller ut i løpet av et lite tidsvindu. På samme måte som du dimensjonerer varmeanlegget etter de kaldeste dagene, bør du derfor dimensjonere inngangsløsningen etter den travleste tiden. 

Hvor mange personer forventes å passere karuselldøren per dag, og hvordan fordeler trafikken seg utover døgnet? Er det en kryssende gangvei der eller kommer flyten rett forfra? 

Og for deg som driver butikk: Er det plass til Black Friday-fulle handleposer i karuselldøren?

 

Sikker estetikk – hvor skal du plassere døren?

Det er mange måter å plassere en dør på. Hvis det for eksempel er snakk om en karuselldør, må du vurdere om den skal sitte i byggets ytre skall, som en del av fasaden, eller om den skal ha en mer inntrukket plassering. 

Naturlig nok får estetiske hensyn legge føringene her, men husk at mange bygninger stiller strenge krav til innbruddssikkerhet og overvåkning. Det kan være med på å påvirke hvordan du bør utforme inngangen(e). Har du for eksempel tenkt på hvordan dere vil konfigurere skallsikringen? Skal karuselldøren utstyres med adgangskontroll? Slike spørsmål er det lurt å drøfte med en ekspert, så tidlig som mulig. 

Apropos sikkerhet: Husk at inngangsløsningen din også er en rømningsvei, enten det gjelder brann eller andre evakueringssituasjoner. Vanligvis får du bare lov til å regne halve dørbredden, det vil si radiusen, som fri åpning.

 

ENØK – hvordan presterer bygget ditt i praksis?

Energiøkonomisering er en av hovedføringene for alle nye byggeprosjekter. Et grunnleggende problem med energikravene er at de tar utgangspunkt i et bygg som til enhver tid brukes etter hensikten, uten driftsavvik. Litt forenklet sagt: Hvis du skal vurdere energiprestasjonen til en inngangsløsning, vil du kanskje tenke på U-verdien til døren. Men hvor relevant er U-verdien hvis det er så mye trafikk at døren står på vidt gap store deler av dagen? Ikke veldig. 

Vi har tidligere skrevet om hvorfor du bør velge karuselldør til ditt neste byggeprosjekt, og energiytelse er ett av hovedargumentene. Karuselldører lar trafikken flyte samtidig som de hindrer luftlekkasje. Velger du derimot inngangsløsninger som til stadighet skaper fri åpning til omgivelsene, kan det være det samme med U-verdien.

Kort oppsummert er det fint å skape et bygg som presterer godt på papiret, men hvis det ikke fungerer i praksis er egentlig innsatsen bortkastet. 

 

Husk på den tekniske infrastrukturen!

Moderne inngangsløsninger er høyteknologiske, sammensatte bygningselementer, og de kan være mer energikrevende enn du kanskje tror. For at det hele skal fungere tilfredsstillende for alle slags brukere, og samtidig ivareta ENØK- og sikkerhetskrav, er det gjerne behov for særskilt belysning, automatikk, dørmotorer og nødstrøm (som opprettholder kritisk funksjonalitet ved brann eller andre nødsituasjoner). 

I kalde land som Norge, kan det dessuten være hensiktsmessig å installere såkalte luftgardiner. Dette er høyeffekt-apparater som krever betydelig tilførsel av strøm og/eller varmtvann. Arkitekten bør sørge for at alle disipliner tar høyde for dette (bokstavelig talt) så tidlig som mulig, slik at det ikke blir nødvendig å lage dyre eller sjenerende føringsveier i den siste fasen av byggeprosjektet. 

 

Hvis du trenger mer konkret informasjon om tidlig planlegging av dører og inngangsløsninger, anbefaler vi at du ser over denne hendige sjekklisten:

Topp 10 ting arkitekten må huske på ved valg av inngangsdør

 

Lykke til, og ikke nøl med å kontakte oss for ytterligere veiledning.